Framveksten av "Den islamske staten" - tidslinje

9. april 2003: Baghdad inntas av amerikanske styrker. President Saddam Hussein og andre ledende medlemmer av regjeringa flykter nordover i landet.

29. august 2003: Lederen for den Iranvennlige organisasjonen Høyesterådet for Islamsk Revolusjon i Irak (engelsk forkortelse: SCIRI) blir drept sammen med 84 andre i en massiv bilbombeeksplosjon i Najaf. Amerikanske og irakiske myndigheter legger i ettertid ansvaret for bombeaksjonen på organisasjonen til jordaneren Abu Musab al-Zarqawi.

13. desember 2003: Saddam Hussein blir fanget og pågrepet av amerikanske styrker nær sin hjemby Tikrit.

17. desember 2003: Den sjiaislamske Mehdi-hæren, til Moqtada al-Sadr, angriper en militærkolonne i Sadrbyen (oppkalt etter Moqtadas far, Mohammed Sadeq al-Sadr) øst i Baghdad.

28. mars 2004: Paul Bremer gir ordre om å stenge den Sadr-vennlige avisa al-Hawsa.

31. mars 2004: Fire amerikanske militære kontraktører fra Blackwater blir tatt til fange og drept av opprørere i Falluja.

2. April 2004: Moqtada al-Sadr gir en preken til sine tilhengere som er svært kritisk mot okkupasjonsmakta etter stengningen av den Sadr-orienterte avisa al-Hawsa.

4. april 2004: USA igangsetter en massiv militæraksjon for å søke å gjenerobre kontrollen over Falluja. Samme dag blir 7 amerikanske soldater drept i et angrep fra Mehdi hæren i Sadr City.

6. april 2004: Mehdihæren tar kontroll over byene Najaf og Kufa.

7. april 2004: Mehdihæren tar kontroll over byene Kut og Karbala.  

12. april 2004: Time rapporterer at "tusenvis av fattige sjiamuslimer fra Baghdads Sadr City har gitt blod og mat til støtte for Fallujah's forsvarere, samtidig som portretter av sjialederen Sadr har blitt båret av demonstranter rundt om i Sunnitriangelet".

26. april 2004: Det Bremerutnevnte Irakiske Nasjonalrådet annonserer at Irak har fått et helt nytt flagg, i lyseblått og hvitt (lignende Israels farger), heller enn det tradisjonelle rød-hvit-svarte panarabiske flagget.

27. april 2004: Det nye flagget brennes av sunniopprørere i Falluja, som samtidig heiser det gamle flagget som et symbol på nasjonal motstand. Også blant sjiamuslimene, spesielt blant tilhengerne av Moqtada al-Sadr, blir det gamle flagget brukt som motstandssymbol.

28. april 2004: Presidenten i nasjonalrådet presenterer det nye flagget, men med en endring i det at den lyseblå fargen har blitt betydelig mørkere.

29. april 2004. Det nye flaggets designer forsvarer ideen på CNN. Det er siste gang flagget nevnes i offentligheten. Ideen om et nytt nasjonalflagg gravlegges i det stille.

1. mai 2004. Forsøket på å etablere amerikansk militær kontroll over Falluja avbrytes på grunn av den massive politiske motstanden krigføringa skapte i Irak. Ansvaret overlates til en nyopprettet irakisk militæravdeling, Fallujabrigaden, ledet av tidligere offiserer under Saddam Hussein. Disse overlater snart våpnene og kontrollen over byen til den irakiske motstandsbevegelsen.

7. november 2004: USA innleder det andre slaget om Falluja, for å gjenvinne kontroll over byen fra motstandsbevegelsen.

23. desember 2004: USA etablerer fysisk kontroll over Falluja, etter at over 107 koalisjonssoldater og rundt 1200-1500 stridende og 800 sivile innbyggere i Falluja er drept. Sentrum for den militære motstanden flytter seg lenger vest i Irak.

30. januar 2005: Iraks første parlamentsvalg gir rent flertall til den sjiadominerte koalisjonen Forente Irakiske Allianse, under ledelse av Dawapartiets leder Ibrahim al-Jaafari. Sunniaraberne boikotter i hovedsak valget, noe som gir en valgdeltakelse på 2 prosent i Anbarprovinsen. Den USA-utnevnte statsministeren Ayad Allawis Irakiske Liste blir kun nummer tre, bak den forente kurderlista, offisielt med 13,8 prosent av stemmene.

3. mai 2005: Leder for Forente Arabiske Allianse, Ibrahim al-Jaafari, utnevnes til statsminister.

19. september 2005: To britiske spesialsoldater, utkledt som arabere, blir arrestert av irakisk politi i Basra etter at de nektet å stanse ved et kontrollpunkt, og i stedet skøyt og drepte minst en politimann. Britiske styrker stormer seinere politistasjonen hvor de to ble holdt arrestert med tanks, og får soldatene unna arrest og straffeforfølgelse.

En talsmann for Moqtada al-Sadrs Mehdihær uttaler at “Det politiet fant i bilen deres var svært bekymringsfullt - våpen, eksplosiver og fjernkontrolldetonator. Dette er terroristers våpen. Vi tror soldatene planla et angrep mot et market eller andre sivile mål.”

22. januar 2006: Den gyldne moskeen i Samarra rammes av et bombeangrep, angivelig utført av personer ikledt irakiske politiuniformer. Sikkerhetsrådgiver for den irakiske regjeringa, Mowaffaq al-Rubaie peker på Abu Musab al-Zarqawi som ansvarlig. Tilhengere av Moqtada al Sadr tror derimot at okkupasjonsstyrkene sto bak.

28. mars 2006: Talsmann for statsminister Ibrahim al-Jaafari, Rida Jawad al-Takki, forteller at USAs ambassadør til Irak, Zalmay Khalilzad, ga beskjed til partilederen i al-Jaafaris Forente Irakiske Allianse,Abd al-Aziz al-Hakim, at George Bush "ikke vil, ikke støtter og ikke aksepterer doesn't Ibrahim Jaafari som statsminister.

30. april 2014: Parlamentsvalg i Irak. Statsminister Nouri al-Malikis Rettsstatskoalisjon vinner 92 av 328 seter i nasjonalforsamlinga, og blir dermed klart største parti. Den USA- og saudistøttede opposisjonen mot al-Maliki, representert ved de tre kurdiske partiene KDP, PUK og Gorran, og de to sunnidominerte politiske gruppene, Mottahidoon og Al Wataniyah, får til sammen 91 seter.

Rettsstatskoalisjonen kan mønstre et  flertall i parlamentet uten noen av disse ved allianse  med de andre sjiadominerte partiene; sadristene i al Ahrar (34 seter) og al-Fadhila (6 seter), tidligere statsminister Ibrahim al-Jaafaris Tayyar al-Islah (6 seter) og Al Muwatim-koalisjonen (32 seter, inkludert den allierte Ninivehalliansen), dominert av Det islamske Øversterådet under ledelse av Ammar al-Hakim (sønn av Abdul-aziz al-Hakim, som døde i 2011). I tillegg fikk det sunnidominerte partiet Al-Iraqiyah til visestatsminister og tidligere baathpartimedlem, Saleh al-Mutlaq, som i forrige periode samarbeidet med al-Maliki, 10 seter. Samlet har Rettsstatskoalisjonen og disse partiene 180 seter, 15 mer enn det som trengs for å sikre flertall. Valgresultatet gir dermed lite håp for USAs og Saudi-Arabias ønske om en ny regjering med svakere bånd til Iran, og uten al-Maliki.

2. juli 2014: Parlamentsmedlemmene fra de kurdiske partiene og sunnidominerte Mottahidoon og Wataniyah boikotter nasjonalforsamlingen og nekter å dermed å presentere forslag til ny parlamentspresident og president, som i følge grunnloven skal velges først, og være henholdsvis sunnimuslimsk araber og kurder, i protest mot at Rettsstatskoalisjonen og de andre sjiapartiene ikke har presentert noen ny statsministerkandidat til erstatning for al-Maliki.

5. august 2014: En anonym tjenestemann i Iran hevder overfor Reuters at Iran ikke lenger støtter Nouri al-Maliki som statsminister i Irak, og er i så fall er på linje med USA.

10. august 2014: Statsminister Nouri al-Maliki går ut på nasjonalt TV i Irak med direkte kritikk av president Jalal Talabani for å ha brutt grunnloven på to måter, ved først ikke å utnevne en ny statsminister innen fristen 7. august, og ved ikke å utnevne en kandidat som representerer den største parlamentariske blokken.

11. august 2014: Iraks høyesterett fastslår at statsminister Nouri al-Malikis  Rettsstatskoalisjon er den største fraksjonen i parlamentet, noe som impliserer at al-Maliki kan utnevnes til en tredje periode. President Fuad Masum (som tilhører kurdiske PUK, i likhet med forgjengeren, Jalal Talabani som han tok over for 24. juli), ber en annen Haider al-Abadi, som også tilhører al-Malikis Rettsstatskoalisjon, om å danne ny regjering til erstatning for al-Maliki. Sikkerhetsstyrker lojale til al-Maliki sendes ut i gatene i Baghdad.